CL-temaet i Nordlandssykehuset tar vare på barn og unge med alvorlig og sammensatt sykdomsforløp. Målet er at barn og ungdommer som pasient på sykehus skal ses med et helhetlig perspektiv.
Foto: Ida Kristin Dølmo
- Vi er et eget spesialisert team som jobber på tvers av fagområdene pediatri og barne- og ungdomspsykiatri. Målet er at barn og ungdommer som pasient på sykehus skal ses med et helhetlig perspektiv, og at vi på denne måten sikrer at pasienten og pårørende skal få en bedre ivaretakelse.
Det sier psykologspesialist Line Carita Skjærvik og klinisk konsulent Wenche Thomassen i CL-teamet i Nordlandssykehuset.
CL står for consultation liaison og er den internasjonale betegnelsen på arbeidet som gjøres av blant annet psykologer, psykiatere og familieterapeuter innenfor fysiske sykdommer av akutt, langvarig og alvorlig grad. Målet er å binde sammen det fysiske og psykiske symptombildet og gi pasienten best mulig oppfølging.
Barn og unge som er innlagt eller har polikliniske timer i sykehuset, eller ved føde/barsel kan få bistand fra CL-teamet.
Hvert år får teamet inn om lag 200 nye tilsynsanmodninger, og i fjor fikk de 223 nye pasienter til oppfølging.
CL-teamet i Nordlandssykehuset ble etablert i september 2017 og var et samarbeidsprosjekt mellom Barneklinikken og Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Fra 1. juni i år, ble CL-teamet i sin helhet underlagt Barneklinikken.
Teamet er diagnoseuavhengige, men følger også opp spesifikke pasientgrupper som pasienter med for eksempel ME, diabetes, overvekt, ernæringsvansker, barn og unge i palliasjon.
- Diabetespasienter skal alltid ha tilbud om å få snakke med oss, det er en del av diabetesomsorgen. Noen ganger er det én samtale, mens andre blir fulgt opp over lengre perioder, alt etter som hvilket behov familien har, sier Skjærvik.
- Vi vet at barn og unge pasienter med langvarig eller alvorlig sykdom, ofte opplever stress. Derfor er det viktig å hjelpe til med mestring av sykdom og hverdagen. Da kan man unngå at den psykiske påkjenningen blir for stor, sier Thomassen.
Hvordan er det egentlig å være på et sykehus? Hva er lurt å gjøre før du kommer til oss? Hva skjer mens du er her? Og hva skjer når du er ferdig? Du vil også bli kjent med vår gode venn Hippo! Alt dette kan du lese mer om på disse sidene.
CL-temaet jobber for godt samarbeid og dialog med fastlege, BUP og skole i hjemkommune for å kunne følge dem opp på mest mulig måte, når det er behov for dette.
Kontakt med CL-teamet skjer via leger i Barneavdelingen og ved føde- og barselavdelingen. Teamet jobber ut fra et biopsykososialt perspektiv, som er en anerkjent forståelsesmodell for helhetlig perspektiv på pasienten.
I tillegg til å hjelpe pasienter og deres pårørende med å håndtere ulike diagnoser, bistår de også i prosessen med mer uklare tilstander, når vi ikke helt vet med sikkerhet hva sykdommen skyldes.
- Det finnes mange tilstander hvor man kan ha tap av funksjon, men ikke klarer å finne årsaken til somatisk sykdom. Da kan man få inn kompetanse fra CL- teamet for raskere avklaring og behandling, sier Skjærvik.
- Stressrelaterte lidelser og følelser setter seg i kroppen, og kan bli alvorlige. Jeg har opplevd barn som kommer inn i rullestol, men ved helhetlig forståelse, tid, og rette tiltak, så har vi funnet ut av det, og barnet får tilbake førligheten igjen, legger Thomassen til.
Teamet hjelper også barn som er redde for prosedyrene og behandlingen de får i sykehuset, og jobber med å unngå at barn og unge skal få behandlingstraumer etter tøff behandling.
- Vi ønsker ikke å påføre pasientene unødvendige undersøkelser eller behandling på sykehus. Vi ønsker også at undersøkelser og behandling gjøres så skånsomt som mulig, tilpasset barnet. Fokus på et mer barnevennlig sykehus er viktig, og vi bidrar til at barn og unge skal mestre nødvendige prosedyrer så godt som mulig. Målet er at sykehuset skal ha færre tilfeller av såkalte behandlingstraumer. Vi vet at behandlingstraumer kan skape større vansker senere i livet, på ulike måter, sier de.
Etter sju år på baken har CL-teamet gjort seg mange gode erfaringer:
- Det er et stort behov for oss. Vi har fått en veldig god velkomst, og det er et lett miljø å komme inn i fordi vi er ønsket. Vi har et godt samarbeid og jobber «skulder til skulder» i tverrfaglige team med våre kollegaer i sykehuset.
Som foreldre/foresatt til barn som skal på sykehuset er det lurt å være forberedt på hva som skal skje. Dette er viktig for barnet, men også for deg som følger barnet. Vi har prøvd å samle informasjon som kan gjøre sykehusbesøket så fint som mulig.
CL-teamet har også bidratt i flere forbedringsprosjekter og etablering av tiltak rettet mot barn: Barnevennlig sykehus, sykehusmaskoten Hippo, bedre smertemestring, bedre diabetesomsorg, fokus på foreldre og søsken som pårørende, for å nevne noe.
- Vi ønsker å bidra til at vi på sykehuset ser hele pasienten og forsøker å unngå unødige innleggelser, kontroller og utredning. Ved uklare tilstander så må vi spørre oss om «Når er det nok undersøkelser»? Det kan være vanskelig når barnet er sykt, men legene ikke finner noe. Alle er redde for å gjøre feil. Skal man da fortsette utredning når man ikke har noen indikasjon? Da er det svært viktig å se på andre faktorer i barnets liv, som psykososiale forhold og andre vansker eller utfordringer barnet og familien står i, som kan gi ulike symptomer, sier Skjærvik.
- Det er viktig å få frem at behandlingen vi tilbyr er nært samarbeid med leger, sykepleiere og annet personell i avdelingen, samt samarbeid med fysioterapeuter og andre faggrupper involvert i oppfølging og behandling av den enkelte pasient. CL-teamet jobber selvstendig, men inngår i tverrfaglige team rundt pasientene. Dette er noe vi gjør sammen med mange andre dyktige fagfolk, avslutter Thomassen.