Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Robotkirurgisk operasjon nr.1000

Nordlandssykehuset markerte mandag robotkirurgisk operasjon nr. 1000. For pasientene betyr det mindre smerter, mindre blødninger og komplikasjoner og de kan dra hjem tidligere. Kirurgene ser seg ikke tilbake.

Helen K. Langfors Åsli, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 09.11.2022
Sist oppdatert 10.11.2022
Fellesbilde med ballonger som sier 1000

F.v. Operasjonssykepleier (op.spl) Marthe Rasmussen, urolog Jannecke Bø, opr.spl. Gry Gaustad, gastrokirurg Kåre Nordland, urolog Vivi-Ann Solhaug, karkirurg Bjørn Håvard Wold, urolog Roy Morten Kristensen, gastrokirurg Torunn K. Nestvold, kar- og thoraxkirurg Geir Jørgensen og gastrokirurg Caroline Sagatun. Ikke tilstede gastrokirurgene Khayam Ashraf Butt og Camilla Aune, urolog Lars Hoem, op.spl.Gro Willumsen, Heidi Reistad, Anita Jensen, Inger Helene Andersen og Cathrine Sandvik.

Nordlandssykehuset startet med robotkirurgi høsten 2016. Det var gastrokirurg Kåre Nordland som utførte det første inngrepet 7. september. Det var allerede vanlig med kikkhull-kirurgi, men med robotkirurgi fikk kirurgene et fantastisk nytt verktøy. 

- Før vi startet med robotkirurgi måtte pasienter i Nordland ut av fylket for viktig kirurgi. Vi ønsket å gi et behandlingstilbud til våre pasienter her i Bodø så vi startet opp med prostata og tykktarmskreft-operasjoner med robot, forteller avdelingsleder for legene og gastrokirurg Torunn K. Nestvold.

Nordlandssykehuset utfører nå nesten alle kreftoperasjoner på endetarm, prostata og lunge med bruk av robot, og mandag 7. november ble kirurgisk inngrep med robotkirurgi nr.1000 utført.

Bra for pasientene​

Resultatene er gode for pasientene, som opplever mindre postoperative blødninger og mindre smerter. Pasienten kommer raskere tilbake til daglige gjøremål. 

- De aller fleste pasientene som opereres med robotkirurgi opplever mindre smerter og ubehag etter robotkirurgi sammenlignet med laparoskopi (kikkhull) eller åpen kirurgi. De trenger kortere liggetid på sykehus og de kommer seg fortere tilbake til normal funksjon i hverdagen. Det er mindre blødninger under operasjonen, og risikoen for å utvikle brokk etter operasjonen er svært mye mindre etter robotkirurgi sammenlignet med åpen kirurgi, forteller gastrokirurg Kåre Nordland. 

Kåre Nordland

Gastrokirurg Kåre Nordland utførte det første robotinngrepet

​Bra for kirur​​gen

Det blir også færre reoperasjoner. Generelt så gir roboten kirurgen bedre oversikt, med mer stabile instrumenter og lettere tilgang ved vanskelige inngrep. Med operasjonsroboten DaVinci har kirurgene god oversikt og får god tilgang selv når det er trangt.  Det er også mindre belastende for kirurgen for nakke og rygg. Kirurgene slipper å stå i vonde og vanskelige stillinger, og roboten fjerner eventuelle skjelvinger og holder instrumentene stødig.

Slik sitter kirurgen og styrer roboten.

Slik sitter kirurgen og styrer roboten.

​- Jeg kommer til på en helt annen måte når jeg opererer. 

Det sier gastrokirurg Torunn Nestvold. Hun har vært kirurg siden 2001 og legger til at alle kirurgene som utfører robotassisterte operasjoner ved Nordlandssykehuset har lang fartstid i sine spesialfelt. 

- Vi er en stabil og godt sammensveiset gjeng. Sammen med operasjonssykepleierne har vi sterkt fokus på det faglige. 

Marit og Torunn

Enhetsleder Marit Stavseth og gastrokirurg Torunn K. Nestvold

Det er per i dag ni kirurger og syv operasjonssykepleiere som har kompetansen til robotkirurgi ved Nordlandssykehuset. Nasjonale kvalitetsregister viser gode tall for operasjoner utført med robot, og både kirurg Nestvold og enhetsleder og operasjonssykepleier Marit Stavseth er ikke i tvil om hvilken operasjonsmetode de ville anbefalt og ønsket for seg selv om det var mulig.

- Spesielt for lungeopererte er dette med smerter vesentlig. Med åpen lungeoperasjon vil det bli betydelig mer smerter etter inngrepet enn ved et laparoskopiske inngrep, som ved robotassistert lungeoperasjon, forklarer Stavseth. 

Robotsykepleiere

Det er høy faglig standard på personellet som deltar under robotinngrepene. Operasjonssykepleiere som deltar ved disse inngrepene har spesialopplæring i forhold til robotkirurgi.

- Dette er meget faglig dyktige operasjonssykepleiere og det er et krav om to års erfaring før de kan starte med en videre utdanning innenfor robotkirurgi, sier Stavseth.

Det er seks operasjonssykepleiere som har vært i Strasbourg på IRCADS treningssenter for å lære om DaVinci robot. I tillegg har operasjonssykepleierne i robotteamet fått videreutdanning for å bli RNFA (Registered Nurse First Assistant) i Robotkirurgi. Utdannelsen til RNFA øker operasjonssykepleierens kompetansenivå og forståelse for laparokopi, slik at en kan fungere som kirurgens assistent i feltet til en rekke robotassisterte inngrep. 

Robotkirurgi er avhengig av disse «robotsykepleierne», det kan ikke utføres av vanlige operasjonssykepleiere med spesialutdanning. De er derfor en viktig funksjon og ressurs som avdelingen er avhengig av. RNFA-sykepleieren har både ekstra utfordring og ansvar.

Operasjonssykepleier skjærer opp grønn kake

Mandag markerte operasjonsavdelingen robotkirurgi nr. 1000 med kake og ballonger! Operasjonssykepleier Anita Jenssen fikk første bit.

- ​​Uaktuelt å gå tilbake
Robotkirurgi gir kirurgen bedre oversikt under operasjonen, og er til stor hjelp under vanskelige inngrep da robotarmene gir stor fleksibilitet i operasjonsfeltet.  Lungekreftoperasjoner er nyeste tilskudd, og har vært gjort på Nordlandssykehuset nå et halvt år. Av andre operasjoner som utføres robotassistert og som ikke er kreftkirurgi er bl.a. spiserørsbrokk, reflux sykdom og framfall. Det er gode erfaringer med robotkirurgi på alle operasjonstypene. 

I tillegg foregår det nå spennende forskning på kirurgisk telementoring i samarbeid med Ahus, der gastrokirurg Khayam Ashraf Butt deltar.  Han er i ferd med å gjennomføre en Phd-studie med utgangspunkt i Robotassistert operasjon for Rectocele.

Robotkirurgi har kommet for å bli. Det er mange sykehus som har to eller tre roboter. Totalt så gjøres det ca. 6000 inngrep pr år på robot i Norge. Robotkirurgi brer seg stadig utover landet, men det er fortsatt flere sykehus som ikke har tilbud om robotassisert kirurgi. Innen prostatakirurgi gjøres nå så å si 100% av inngrepene robotassistert. Innen endetarmskirurgi er det også langt over 50% som gjøres robotassistert, med en økende andel hvert år. Ved lungekirurgi er det robotkirurgi mindre vanlig i Norge, men ved mange større sentra i Europa er robotassisert kirurgi nå standard. Robotassistert lungekirurgi vil øke med årene etter hvert som flere senter får tilgang til operasjonsrobot.

- Robotkirurgi vil ta over for laparoskopisk kirurgi med tiden. Hvor fort dette vil skje er ikke mulig å spå, sier Nordland. 
- Det er uaktuelt å gå tilbake, sier Nestvold. 

Pasient utskrevet