Helsenorge

Spilte bort 1,7 millioner kroner

Siden 2015 har antall spilleavhengige nesten doblet seg. Massiv reklame og koronapandemien kan trolig forklare økningen. I vår har Nordlandssykehuset gitt tilbud om gruppebehandling på nett for pasienter med pengespillavhengighet. 

Salten DPS

Jeg har spilt hele mitt voksne liv. Det startet med at jeg spilte på kroneautomat på butikken fra jeg var sju-åtte år gammel. Pengespill fascinerte meg, og siden har jeg spilt i større eller mindre grad, forteller Jonas (32). 

«Jonas» og «Fredrik» er fiktive navn på pasien​​ter som har deltatt i den digitale gruppebehandlingen, arrangert av Nordlandssykehuset. Jonas og de andre deltakerne har gitt samtykke til intervjuet.

Jonas er familiefar og samboer. Han regner med at han har spilt bort mellom 1, 5 og 1,7 millioner kroner. 

- Jeg har tidligere vært i behandling, men det har vært for å tilfredsstille venner og familie. Jeg har ikke vært klar selv. 

Fin morradag

32-åringen forteller at han har hatt en manipulerende livsstil, hvor han har flyttet på penger og skjult uttak gjennom handling i butikk. I september i fjor kom han til et punkt der han spilte dag og natt flere dager i strekk. 

- Jeg spilte bort hele lønna mi. Til slutt ble det nok. Jeg la alle kortene på bordet og fortalte venner og familie hvordan ståa var, forteller han.

Sammen dro de på legevakten i hjemkommunen, etterfulgt av et opphold i Psykisk helse- og rusklinikken i Nordlandssykehuset. Etter hvert ble han satt i kontakt med behandler ved ruspoliklinikken ved Nordlandssykehuset og etterverntjenesten i hjemkommunen. 

Man blir dratt inn i spillet og hypnotisert. Man havner i en boble 

Deltaker
Ruspoliklinikken ved Psykisk helse- og rusklinikken i Nordlandssykehuset har siden januar hatt digital gruppebehandling for pengespillavhengige, der deltakerne blant annet kan snakke om egne erfaringer. Nå har Jonas deltatt i gruppebehandling i ti måneder.

- For første gang i livet ser jeg fram til en fin morradag, sier familiefaren.

Heldig

I likhet med Jonas, begynte også «Fredrik» (49) å spille på automater i butikk. Han har spilt bort penger i 28 år. 

- Jeg har spilt alt mulig rart, alt fra flaxlodd og odds til tipping og casino via nett. Jeg har spilt mobilspill der jeg har kjøpt virtuelle penger på nett. Jeg regner meg jeg har spilt bort halvannen-to millioner kroner. 

For noen år siden tok Fredrik kontakt med fastlege, etter å ha vært langt nede både fysisk og psykisk i lang tid. 

- Jeg tok kontakt med fastlegen for å få kontroll på kroppslige plager. Da vi fikk det fysiske under kontroll, tok de tak i spillavhengigheten i samarbeid med psykisk helse i hjemkommunen. Det har hjulpet meg mye. 

sdMan blir dratt inn i spillet og hypnotisert. Man havner i en bobleDette er et personlig problem. Terskelen for å innrømme at man har et problem, spesielt for de nærmeste, er tung. Det viser at man ikke har kontroll. 

Deltaker
Siden januar, har han deltatt i digital gruppebehandling via Nordlandssykehuset.  

- De første gangene gjorde vi små fremskritt, og etter hvert større skritt. Jeg velger å kjøre dag til dag-metoden. Jeg er spillefri i dag og starter på nytt i morgen. Da er det ikke så stor fallhøyde om jeg får tilbakefall, sier han og legger kjapt til:

- Men det har jeg enda ikke hatt. Jeg tenker ikke lenger på å spille når jeg våkner om morgenen. Fremtiden ser veldig bra ut. Jeg er heldig som fikk lov å være med på dette. 

Spør om hjelp

Den digitale gruppebehandlingen har i løpet av våren blitt arrangert annen hver uke, med individuelle samtaler mellom samlingene. 

Deltakerne beskriver spillingen som en virkelighetsflukt, en flukt fra fysiske, psykiske og sosiale problemer. Mange av de som sliter med pengespill er både høyt utdannet og har faste jobber. 

Under behandling får pasientene hjelpemidler til å endre tankegangen. Deltakerne sier at det hjelper å være åpen med venner og familie om situasjonen. 

De har flere råd til andre i samme situasjon, og til å lykkes for å komme ut av avhengigheten: 

- Det er mange plasser å få hjelp fra. Man må først innse problematikken. Deretter vite at det er behandling å få. Det hjelper også å prate med andre i samme situasjon, oppfordrer de.

Forskning viser at skyld, skam og frykt for å bli stemplet fra omgivelsene preger daglig\livet til dem som har mistet kontrollen over spillingen. 

Ståle Sårheim, behandler
Jonas forteller at det å være med i digital gruppebehandling bare har vært positivt.

- Det har vært en trygg arena, der man sitter hjemme i egen stue. 

- Som spilleavhengig har man et spillesug, men jeg har klart å snu tankegangen og vært spillefri et par måneder. Jeg oppholder meg i stedet med andre ting, som å gå tur og på besøk til venner og familie. Det viktigste er å ikke gå gjennom dette egenhånd, legger Fredrik til.

Det finnes hjelp

Gruppebehandler Ståle Sårheim forteller at de har fått noen flere henvisninger av pasienter med pengespillavhengighet etter koronapandemien gjorde inntog. 

- Fra 2015 til 2020 har vi fått en signifikant vekst i spillavhengighet. Massiv reklame og koronapandemien kan trolig forklare økningen. På landsbasis regner vi med det har økt fra 30.000 til 50.0000 personer som har en pengespillproblematikk. Når man først har blitt avhengig, er det vanskelig å komme seg ut av det, sier han. 

Ståle Sårheim

- Patologisk spillelidenskap er diagnosen for det å ha et problematisk forhold til pengespill. Personer med lidenskap for å spille beskriver et intenst spillebehov som ikke lar seg kontrollere og som blir altoppslukende i livet., sier gruppebehandler Ståle Sårheim. Foto: Annette Fretheim Karlsen

Ifølge Sårheim føler samtlige pengespillavhengige som har tatt kontakt og fått hjelp, at de blir stemplet og stigmatisert av samfunnet rundt. 

- Det er fryktelig vanskelig å fortelle seg selv at man har et problem. Man blir skyldbetynget og skamfull, og mange går i kjelleren. Spillet bringer en inn i en boble man ikke tør gå ut av. 

Likevel finnes det hjelp, og det finnes flere veier ut av det. 

- For mange handler det om en form for identitetsendring, der man ønsker å være en god far eller arbeidstaker, og å skjøtte rollen som ektefelle og samboer. Eller at man ønsker å ha en aktivitet som er meningsfull, for eksempel fotball eller friluftsliv.  

I tillegg finnes det behandlingstiltak for pårørende og barn som pårørende.  

- I vårt program får pårørende invitasjon om å være med under et møte. Det kan være en partner, venn, søsken eller foreldre. De pårørende jeg har snakket med vil hjelpe, men vet ikke hvordan. Når de møter andre pårørende i samme situasjon, kan fe gi innsikt og støtte til hverandre, sier Sårheim. 

Godt utbytte

Behandlingstilbudet er basert på kognitiv terapi og systemisk familieterapi. Deltakerne har i samlingene hatt besøk av representanter fra NAV, Veiledningssenteret for pårørende, samt selvhjelpsorganisasjonen Spillavhengighet Norge. En av samlingene er tilrettelagt for pårørende.  

- Å snakke med barn som lever opp sammen med foreldre som har et problematisk forhold til pengespill har også vært tematisert, sier Sårheim.

Deltakerne som har vært med på behandlingen, har i etterkant svart på en undersøkelse om hvor stor nytte de har hatt av behandlingen. Tilbakemeldingene er udelt positive, og de aller fleste har veldig god nytte av å snakke om egen situasjon, og høre andre fortelle sine historier.  I tillegg har de hatt godt utbytte av gruppebehandling på nett.

Behandlere utenfor Salten DPS

Sosialkonsulent Ståle Sårheim og klinisk konsulent Monica Almli var behandlere på nett. Foto: Annette Fretheim Karlsen

​Sårheim forteller at gruppebehandlerne var spente på om de kunne få til gode relasjoner og behandlingsallianse med deltakerne uten å møtes i et fysisk rom.  

- Deltakerne viste hverandre stor respekt, var lydhøre og ga hverandre god støtte på veien ut av et problematisk bruk av pengespill.  Både kognitiv terapi og intervensjoner fra systemisk familieterapi egnet seg godt på nett.  

Nå blir pasientene fulgt opp i sine hjemkommuner, og gruppebehandlerne sitter igjen med gode erfaringer fra gruppebehandling på nett. 

- Som behandlere er vi meget tilfredse med resultatet og ønsker å videreutvikle terapiformen på nett. Koronapandemien har formet fagfeltet og gitt mye ny læring og kunnskap.  Jeg tror at avhengighetsbehandling vil veksle mellom digitale løsninger på nett og god tradisjonell terapi. For Nordlandssykehuset tror jeg at digital behandling kan føre til at pasienter fra Gravdal, Hamarøy, Saltdal og Røst kan møtes til behandling i et felles, digitalt grupperom.  Ved mindre organisatoriske og tekniske justeringer kan det trolig realiseres innen kort tid, avslutter Sårheim.