- Overlevelsen økte kraftig da cellegiftene kom på 1980-tallet, og den har siden da vært på gjennomsnittlig 85 prosent for barnekreft generelt, men med variasjon mellom krefttypene. Det har vist seg vanskelig å øke overlevelsen, men det skjer en langsom bedring med mer avanserte behandlingsmetoder og medisiner.
For 2022 hadde Nordlandssykehuset fem barn med nyoppdaget kreft, men da var spredningen i type kreft vesentlig større.
- Vi hadde da barn med lymfekreft (lymfom), kreft i nyre, kreft i lever, hjernesvulst og bekkensvulst, men ingen tilfeller av leukemi, som er det vanligste for oss, sier Haukland.
Behandlingen av disse barna styres av barneavdelingen ved UNN, men Nordlandssykehuset gir deler av behandlingen for mange av barna.
- Dette gjelder i alle fall for barn i Salten, men barn på Helgeland og i Lofoten/Vesterålen med sjeldne krefttyper får all behandling ved UNN, sier han og legger til:
- Det er et godt samarbeid mellom sykehusene der barnas og familienes beste, og ønsker, er med på å avgjøre hvilken behandling som gis ved hvilket sykehus.
Sykler til Paris
I sommer skal tre ansatte fra Nordlandssykehuset Bodø sykle Oslo-Paris for Team Rynkeby Salten til inntekt for Barnekreftforeningen Norge. Sammen med Wasland og Haukland, skal også seksjonsleder Brian Morsund i avdeling for kvalitet og e-helse bli med.

Brian Morsund ved målgang på Vättenrundan 315 km i Sverige 15. juni 2019. Morsund har syklet denne fem ganger sammen med kollegaer fra Team Rynkeby Salten og andre Team Rynkeby-lag i Norden. I år sykler han Team Rynkeby Salten for femte gang.
Team Rynkeby består av en gjeng trimglade syklister fordelt på 62 lokale lag i ni land. I 2020 donerte Team Rynkeby over 88 millioner kroner til organisasjoner som hjelper barn med kritisk sykdom (kilde: team-rynkeby.no).
- Vi synes dette er en fin ting å gjøre. Vi kan skape en endring, også utenom jobb, sier Kristin Wasland.
Mens det er første gang Wasland setter seg på sykkelsetet fra Oslo til Paris, er det femte året for Haukland.
- Vi jobber med barn og familier som blir rammet av kreft, og det er viktig å bidra med penger. Det var et stort steg da vi fikk cellegift på 80-tallet, men siden da har det skjedd en mikroskopisk forandring. Det koster å drive med forskning, sier Haukland.
På spørsmål om Wasland er klar til løp, svarer hun:
- Jeg håper å bli det. Jeg puster tungt når jeg løper i trappene på sykehuset. Jeg er en slow starter, men er utholdende når jeg først setter i gang, ler Wasland.