Verdensdagen for psykisk helse: Keep calm and carry on

Denne kronikken er skrevet av Arnstein Mykletun, professor i helsetjenesteforskning og forskningsleder ved Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset og Beate Brinchmann, psykologspesialist og leder for Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset. 

KRONIKK: De fleste voksne med vanlige psykiske lidelser er faktisk i jobb og de fleste unge går på skole uten noen form for tilrettelegging. Er det en god ide? Ja, vi tror faktisk det er det beste vi som samfunn kan tilby, og vi vil her forklare hvorfor: 

Omtrent en av fem oppfyller kriteriene for en såkalt vanlig psykisk lidelse i løpet av et år, og omtrent halvparten vil oppfylle kriteriene i løpet av livet. De vanligste psykiske lidelsene er angstlidelser, depresjon, alkoholisme, søvnlidelser, utmattelse og somatiseringslidelser. 

Samfunnets vilje og evne til å behandle psykiske lidelser har vært økende i minst 30 år. Behandlingen for vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon er i hovedsak fastlegens jobb, og tilbudet er for de fleste medisiner. Studier viser at en av sju pasienter på antidepressiva blir frisk av disse. Effekten av disse er best ved alvorlig depresjon. De fleste som får slike medisiner har imidlertid mildere depresjon, og har derved enda mindre nytte av slike medisiner. 

Noen søker også samtaleterapi hos helsesykepleiere på skoler, hos fastleger, eller andre kommunale tilbud, og de sykeste behandles i psykisk helsevern (altså på sykehusene), eller «psykiatrien» som noen kaller det. E-helse, altså datamaskiner og algoritmer som yter helsehjelp, er forholdsvis lite vanlig fortsatt, men dette kommer trolig for fullt nå. Sannsynligvis er det fortsatt slik at de fleste som tilfredsstiller kriteriene for en psykisk lidelse fortsatt ikke søker eller får helsehjelp, selv etter opptrappingsplaner. Ingen land har enda laget en opptrappingsplan for psykisk helsevern som tar sikte på å behandle alle som tilfredsstiller kriteriene for en psykisk lidelse. 

Økt behandling skjer også på andre områder enn psykisk helse. For eksempel bruker stadig flere befolkningen medisin mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Dette, ved siden av at færre røyker og kostholdet kanskje er noe forbedret, har bidratt sterkt til redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer. Bedre behandling har ført til at stadig flere overlever slike sykdommer, og at de lever stadig lenger og bedre etter hjerteinfarkt og slag. Hjerte- og karfolkehelsen har altså blitt mye bedre de siste tiårene. 

I et folkehelseperspektiv har vi dessverre ingen tilsvarende suksesshistorier å vise til innen psykisk helse. Vi har økt bruken av medisiner for psykiske lidelser betydelig. Psykoterapiforskningen fører til stadig bedre metoder for samtalebehandling. Vi utdanner stadig flere psykiatere og psykologer, og samfunnets kapasitet til å behandle mange øker stadig. Det er stor optimisme knyttet til ulike innovasjoner innen psykisk helsevern. Vi hører stadig om nye biomarkører, nye medisiner, eller nye psykoterapier. Men slike innovasjoner har ikke gitt suksesser for den psykiske folkehelsen, slik vi ser for hjerte- og karsykdommer, i hvert fall ikke enda. Vi mangler også effektive strategier for generell forebygging av psykiske lidelser, slik som redusert røyking har bidratt til redusert hjerte- og karsykdom. Det eneste unntaket er forebygging av alkoholisme, som i noen grad klarer å forebygge ved høy pris, strenge åpningstider og aldersgrenser (slik vi gjør i Norge).

Men tilbake til der vi startet. De fleste voksne med vanlige psykiske lidelser er faktisk i jobb. De fleste unge med psykiske lidelser går på skole.  

Er det bra for mennesker med psykiske lidelser å være i jobb? Ja, det er det faktisk. Det kan for mange med vanlige psykiske lidelser være den aller beste behandlingen eller forebyggingen de realistisk kan håpe på, ofte like bra eller bedre enn den beste behandlingen helsevesenet kan tilby. Dessverre faller mange likevel ut av jobb fordi selv vanlige psykiske lidelser kan bli vanskelig å forene med jobb, skole eller utdanning, og da kan terskelen for å komme tilbake i den rollen man kom fra bli høy. 

For de aller fleste vil det faktisk være bra å fortsette i jobb og på skole, både på kort og ikke minst på lang sikt. Det er mye som tyder på at deltakelse i arbeidslivet og utdanning gir en psykisk helsegevinst, selv om det kanskje er slitsomt på kort sikt. 

Hvorfor er det egentlig en fordel å være i utdanning og arbeid på den psykiske helsen? Det er mange mekanismer. Angstlidelser er forbundet med ønske om å unngå det man er redd for, og slik unngåelse blir fort selvforsterkende, og angstlidelsen blir verre. Deltakelse i arbeid og utdanning kan holde unngåelsen i sjakk og kan forsterke andre positive aktiviteter og et sosialt felleskap. Alkoholisme er et annet eksempel. Folk som sliter med alt for høyt forbruk av alkohol drikker mindre når de skal gå på jobb enn når de har fri eller ikke har en jobb å gå til. Ved depresjon er aktivitet bra, og det kan oppnås ved å delta i arbeid eller utdanning. Søvnvansker blir gjerne verre om man slutter i jobb fordi man da mister rytmen i hverdagen. 

Arbeid er på denne måten ofte god behandling, og ikke minst god forebygging av tilbakefall, for mennesker som sliter med psykiske lidelser. Det er ikke nødvendig å være sykmeldt for å gå i behandling for psykiske lidelser. Det er dessverre heller ikke noe som tyder på at sykmelding i seg selv er en effektiv behandling av psykiske lidelser, selv om både pasienter og fastleger ofte tror og håper at en sykmelding skal løse problemene. 

På verdensdagen for psykisk helse har vi derfor fire konkrete råd: 

1. Hvis du er i jobb eller utdanning og sliter med vanlige psykiske lidelser, er det nesten alltid en fordel å unngå sykmelding. 

2. Om du trenger en sykmelding ser vi at det er mye bedre prognose ved gradert sykmelding (altså delvis sykmelding) enn full sykmelding. Mange fullt sykmeldte opplever at gradvis sykmelding kan fører til bedring. 

3. Om du opplever problemer i arbeidsmiljøet som du føler går utover din helse: Meld fra til leder og verneombud. Ikke forvent at problemene løses eller kommuniseres ved en sykmelding. 

4. Om du er arbeidsgiver og har fullt sykmeldte medarbeidere: Ikke si «Vent med å komme tilbake til du er helt frisk». Man er sjelden helt frisk, og særlig ikke like etter en lang sykmelding. Inviter heller til å starte litt forsiktig, gjerne med gradert sykmelding, og vær raus med tilrettelegging. 

5. Mennesker du møter utkjemper kamper du ikke vet noe om. Vær derfor raus med hverandre. Alltid. (Sitat fra forfatter Brad Meltzer).

God verdensdag for psykisk helse!