Avansert teknologi til det beste for pasienten

I fjor startet Nordlandssykehuset med robotkirurgi ved lungeoperasjoner, som ett av fire sykehus i landet. Tilbudet har kommet på plass etter samarbeid med Akershus universitetssykehus. - Dette betyr at også vi tilbyr den beste behandlingen innen kirurgi i hele verden for lungekreftpasienter.

Ida Kristin Dølmo, kommunikasjonsrådgiver

Publisert 09.06.2023

Operasjonssal — Dagens operasjon med robotkirurgi på lunge legges til rette av kirurger, operasjonssykepleiere og et anestesiteam. Fra venstre: Operasjonssykepleier Marthe Rasmussen, kirurg Bjørn Håvard Wold og kirurg og seksjonsoverlege Geir Torvik Jørgensen. Pasienten har samtykket til at vi har tatt bilder under operasjonen. Alle foto: Ida Kristin Dølmo/Nordlandssykehuset

Det sier kirurg og seksjonsoverlege Geir Torvik Jørgensen ved Nordlandssykehuset Bodø.

Sammen med kirurg Bjørn Håvard Wold og operasjonssykepleierne Marthe Rasmussen og Gro Willumsen, samt et helt anestesiteam, er han klar til dagens operasjon.

Pasienten som skal opereres, ligger på siden på operasjonsbordet. I stedet for åpen kirurgi, hvor pasienten ville blitt åpnet opp gjennom brystkassen mellom ribbeina, etableres fem små hull i brystveggen. Gjennom hullene setter man inn arbeidsporter hvor instrumentene kan føres inn. Et forsiktig gasstrykk blåses inn i brysthulen og lager et hulrom mellom lungen og brystveggen det er mulig å jobbe i.

- Da tar jeg stapler, informerer operasjonssykepleier Marthe Rasmussen og drar forsiktig, men bestemt ut instrumentet fra pasienten.

3D-bilder

Nordlandssykehuset har siden 2016 brukt robot under en rekke operasjoner i Bodø, blant annet for spiserørsbrokk, prostatakreft og tykktarmskreft, men det var først 29. april 2022 at sykehuset tok i bruk robotkirurgi i forbindelse med lungeoperasjoner. Operasjonen kalles for RATS-kirurgi og står for Robotic Assisted Thoracic Surgery.

- Mange tror det er robotene som gjennomfører operasjonen, men slik er det ikke. Man kan sammenligne det med en gravemaskin. Man slipper å stå og grave med en spade, men sitter i førerhuset og har full kontroll på alt som skjer. I teorien kan kirurgen sitte i en annen by, sier Bjørn Håvard.

Kirurg og robot. — Kirurg og seksjonsoverlege Geir Torvik Jørgensen sitter klar ved roboten før dagens operasjon.

Den store grå og hvite roboten har form som en stor kloss, plassert noen meter bortenfor pasienten. Kirurg Geir sitter på en stol mens han kikker gjennom et par «briller», hvor kirurgene får 3D-bilder av området de jobber i. Alle andre kan se operasjonen på nært hold gjennom TV-skjermer som henger i operasjonssalen. Kirurgens stemme høres over høyttaleranlegget og til alle på operasjonsstua.

Bjørn Håvard følger nøye med på skjermen mens kollega Geir styrer roboten med fingrene. Det ser ut som om han holder en usynlig penn.

- Det er helt uproblematisk å arbeide på denne måten. Det er intuitivt og ganske likt som å holde instrumenter på «vanlig» måte, sier Geir.

Hånd som opererer — Kirurgene styrer roboten med fingrene sine. Ifølge kirurgene er dette ganske likt som å holde instrumenter på vanlig måte.

Bedre arbeidsmetode

Dagens operasjon er Nordlandssykehusets 32. operasjon med robot på lunge. Det kunne vært mange flere, men det er mange fagfelt som benytter roboten. I 2018 gikk Nordlandssykehuset fra åpen kirurgi på lungepasienter, til mini-invasiv/VATS-kirurgi, hvilket vil si kikkhullsoperasjon.

- Overgangen fra åpen kirurgi til kikkhull er enorm. Det er den største endring vi har gjort. Ved bruk av roboten fikk vi et enda bedre verktøy, som gjør inngrepene enklere å utføre for kirurgene, sier Bjørn Håvard.

- Vi gjør samme type inngrep som ved åpen kirurgi, men med like små sår som ved kikkhullsoperasjon. Pasientene med de aller enkleste sykdomsforløpene kan reise hjem allerede dag to etter operasjonen, legger Geir til.

Robotkirurgi lunge — Kirurg Bjørn Håvard Wold følger nøye med på operasjonen på skjermen foran seg. Her sammen med operasjonssykepleier Marthe Rasmussen.

Hver lunge består av flere lungelapper som er skilt fra hverandre. Dersom det er funnet en tumor i lungen, fjernes en del av lungelappen eller en hel lungelapp. Det er hovedsakelig pasienter med, eller mistanke om, lungekreft som blir operert med denne typen kirurgi ved Nordlandssykehuset. De aller fleste pasienter blir tilbudt robotkirugi, men i enkelte tilfeller hvis forholdene er mer kompliserte, må pasienten fremdeles opereres med åpen kirurgi.

I Norge er det fire sykehus som tilbyr robotkirurgi av lunge: Nordlandssykehuset Bodø, Haukeland universitetssjukehus i Bergen, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og Akershus universitetssykehus (Ahus) i hovedstaden.

Geir sier overlevelsen for pasienter som får robotkirurgi eller kikkhullskirurgi ikke nødvendigvis er høyere, men:

- Vi tar ut flere lymfeknuter med robotkirugi, så det kan tenkes, sier han og legger til:

- Jeg har ikke opplevd at noen har takket nei til robotkirurgi.

Riktig behandling

Bak hodet på pasienten sitter anestesilege, anestesisykepleier og en lege i spesialisering og passer på at pasienten har det bra.

- Holder pasienten grei temperatur? spørres det.

Det bekrefter anestesiteamet.

Stemmen til kirurgen høres over høyttaleren og stemninga er god.

Operasjonssykepleier Marthe bytter på det som for det utrente øyet ser ut som klype og saks. På skjermen ser man at bomullsdottene flyttes rundt for å suge opp blodet. Et lite verktøy skjærer og lukker såret samtidig. Igjen blir instrumentet byttet ut med klype, og en liten vevsprøve/tumor legges i en bitte liten pose. Denne sendes til patologen for analyse umiddelbart, mens pasienten ligger på operasjonsbordet.

Dersom det er en primærtumor, der kreften har oppstått i lungen, tar de ut hele lungelappen. Dersom det er sekundærtumor, hvor kreften har spredt seg fra et annet sted i kroppen, er det kun behov for å fjerne selve tumoren.

Operasjon lunge — Når man ser inn i roboten gjennom et par «briller», ser man operasjonen i 3D.

Spørsmålet er om det er lungekreft eller ikke, og om det har spredt seg til lymfene. Noen minutter senere er også en bit av en lymfeknute ute. Kirurgene tar ut så mange prøver fra lymfene som mulig. De kaller det for stasjoner.

- Fordelene med robotkirurgi er at det er enklere å få med prøver fra så mange lymfeknuter som mulig. Dersom det ikke er spredning til lymfene, er pasienten som oftest ferdigbehandlet. Hvis vi finner kreft med spredning til lymfe, kan pasienten trenge annen behandling. Å hente ut et stort antall lymfeknuter sørger for at pasienten får en mer korrekt diagnose som vil gi riktig behandling på det riktige stadiet, forklarer Geir.

Så langt har de tatt ut vevsprøver fra stasjon 7, 9, 10 og 11. På skjermen kan man se at hjertet slår.

Samarbeidet med Ahus

Ifølge kirurgene har det vært snakk om at Nordlandssykehuset skulle begynne med robotkirurgi på lunge i flere år, men at de trengte fagfolk i Norge å støtte seg på. Da Akershus universitetssykehus hadde fått denne kunnskapen, hadde de endelig noen å lene seg på.

Kirurger og pasient — Fra venstre: Kirurg Geir Torvik Jørgensen ved Nordlandssykehuset, kirurg Henrik Aamodt fra Akershus universitetssykehus, kirurg Bjørn Håvard Wold ved Nordlandssykehuset og operasjonssykepleier Marthe Rasmussen ved Nordlandssykehuset. Foto: Akershus universitetssykehus/Nordlandssykehuset

- Vi er kjempefornøyde med samarbeidet med dem. Vi har følt en trygghet i opplæringen de har gitt oss. Vi har ikke lenger det samme behovet for veiledning, men de kommer og hjelper oss om vi føler vi trenger bistand, sier Geir.

- De har et uttrykt et genuint ønske om å hjelpe oss. Det har vært et svært nyttig samarbeid, legger Bjørn Håvard til.

Også operasjonssykepleier Marthe skryter. Hun har vært ved sykehuset på hospitering.

- Jeg ble utrolig godt mottatt. De delte kunnskap og gjorde arbeidet enklere for oss på sykepleiersiden.

Skryter av kollegaene

Kirurg Rune Eggum ved Akershus universitetssykehus forteller at sykehuset fikk klarsignal og mulighet til å starte sitt eget robotprogram for thoraxkirurgi (brystkassekirurgi) da Ahus fikk sitt første DaVinci robot-system i 2018.

- Opplæringen frem til godkjent konsollkirurg er omfattende og systematisert i regi av Intuitive som leverer systemene, sier Eggum.

Tre kirurger — Robotteamet ved Akershus universitetssykehus feiret etter 200 inngrep med robotkirurgi på lunge. Fra venstre: Rune Eggum, Henrik Aamodt og Frode Reier-Nilsen. Foto: Lars Vestheim/Intuitive Surgery - leverandøren av roboten.

Eggum opererte den første pasienten i Norge i desember 2018. Kirurgene ved Nordlandssykehuset har fulgt et tilsvarende opplæringsløp som kirurgene ved Ahus, men med Eggum som læremester. Han forteller at erfaringene med RATS ved Ahus er meget positive.

- Vi opererer vanskeligere operasjoner med kikkhullsteknikk enn vi klarte med vanlig operasjonsteknikk. Vi kan nå skryte av 100 prosent robotkirurgitilgang for lungekreft stadium 1 og 2, og vi har redusert liggetid etter operasjonene med 50 prosent.

Også han skryter av samarbeidet mellom Ahus og Nordlandssykehuset.

- Samarbeidet med kollegene og teamet i Bodø har vært veldig bra og lærerikt for både dem og oss - et meget engasjert og dyktig team på alle måter.

Gode resultater

Under robotkirurgi på lunge er det alltid to kirurger. Hvis det skulle gå galt, er det viktig å være raskt på plass i feltet. Heldigvis er det sjeldent det trengs. Kirurgene tar ingen beslutninger på egen hånd.

- Vi har hele tiden en dialog med hverandre og vurderer hva som er den beste veien videre, sier Geir.

De trekker fram teamarbeidet mellom kirurgene, operasjonssykepleierne og anestesiteamet som uvurderlig.

- Dette er kompliserte operasjoner, som krever at man har vært på opplæring. Operasjonssykepleierne har for eksempel spesialopplæring i forbindelse med operasjoner med robot, sier han.

- Hvis vi gjør noen endringer, er det viktig å gjøre anestesiteamet oppmerksomme på det. Vi sitter hele tiden og følger med på pasienten, og sikrer oss at vi er enige om hvilke beskjeder som blir gitt, sier Marthe.

Kirurg og operasjonssykepleier — Det er god stemning mellom kirurg Bjørn Håvard Wold, operasjonssykepleier Marthe Rasmussen og resten av teamet. De er likevel hele tiden dypt konsentrert om jobben de gjør.

Bjørn sammenligner det som et fotballag.

- Vi har ulike oppgaver og jobber sammen for å sørge for at resultatet blir bra. Fallhøyden er stor, man må være på og følge med. Selv om stemningen er god, er det ikke langt ned til alvoret, sier han og legger til:

- Vi har svært gode resultater når det gjelder lungekirurgi her på Nordlandssykehuset. Pasientene kan føle seg trygge på at de får en god behandling hos oss, sier Bjørn.

Flere med kreft

Telefonen ringer. Det er svaret fra patologen som kommer. Operasjonssykepleier Gro setter telefonen på høyttaler.

- Da er spørsmålet, lapp eller ikke lapp? Spør Bjørn Håvard.

I fjor opererte Nordlandssykehuset flere pasienter med lungekreft enn noen gang. Da ble mellom 50 og 60 pasienter med lungekreft operert, ikke alle med robotkirurgi, men en del. Det sørget også for at Nordlandssykehuset kom raskt opp i volum på denne type operasjoner.

Per nå er det kun Geir som sitter i robotkonsollen og opererer, mens han får assistanse fra sidelinjen. På sikt skal også Bjørn Håvard sitte i konsollen.

Dagens operasjon gikk som planlagt, med en operasjonstid på to timer og 40 minutter.

Ettersom operasjonen skjer via robot, kan den tas opp og spilles av i etterkant via en app.

- Vi kan gå gjennom operasjonen og stille spørsmålet: Hva kan vi lære, og hva kan vi bli bedre på? Vi opererer med mål om at pasienten skal bli kreftfri, sier Geir.