Den gode samtalen

Menn i rullestol — Portør Bjørn Gjerstad, avdelingsleder Finn-Asle Nordvik og portør Roy Gjerstad i et par ekstra brede rullestoler. Foto: Ida Kristin Dølmo

- Denne rullestolen tåler opptil 350 kilo, sier avdelingsleder Fred-Asle Nordvik mens portør Bjørn Gjerstad setter seg godt til rette i den ekstra brede rullestolen.

Portørene i Nordlandssykehuset har ansvaret for å følge pasienter som trenger det, til timene sine i sykehuset. I fjor hadde portørene nesten 60.000 pasientoppdrag ved sykehuset i Bodø, og om lag 18.000 av disse ble utført ved hjelp av rullestol.

- Alle som har time på sykehuset og er bevegelseshemmet av en eller annen grunn, kan låne seg en stol. Det kan være at de har brekt en fot, er dårlig til beins eller blir uvel av å stå og gå, sier Bjørn.

Sykehuset i Bodø har cirka 50 rullestoler som pasientene kan bruke, i tillegg til at noen enheter, slik som barneavdelingen, har egne rullestoler. Sykehuset i Vesterålen har cirka 20 stoler, og sykehuset i Lofoten har cirka 15 rullestoler.

Mange av rullestolene står ved hovedinngangen, slik at pasienter som har behov kan hente en stol og trille til den poliklinikken eller avdelingen de skal på. Det skal også stå rullestoler omkring på huset.

Pasienter i behandling

Mange av pasientoppdragene portørene har, kommer fra medisinsk og kirurgisk klinikk.

- Vi har alle vært på kurs for å møte pasienter i sorg, forteller portør Roy Gjerstad.

Det er ikke sjelden at portørene kommer i prat med pasienter som nettopp har fått beskjed om at de har fått kreft, og portørene kjører daglig pasienter i rullestol til strålebehandling eller cellegift.

- Vi har tid til å prate med dem, og det som setter størst spor er å møte unge familier som skal kjøres til strålebehandling. Det er alltid pasienten selv som skal få fortelle om egen sykdom, hvis de ønsker, sier Bjørn.

- Og noen ganger hjelper vi til med å dreie samtalen over på noe annet enn sykdom, skyter Roy inn.

Enkelte ganger blir rullestolene også i seg selv brukt som avledningsmanøver.

- Det kan være at vi skal følge et barn til en undersøkelse, eller for å ta en blodprøve. Om de er nervøse, får vi tak i en stol. Det er mest for opplevelsen sin del, og så er de ikke like redd lenger, forteller de.

Større pasienter

To av sykehusets mange rullestoler er ekstra brede.

- Disse har vi nettopp fått, og mange blir veldig glade når vi kommer med dem. De er behageligere å sitte i for de større pasientene.

Disse stolene har også hjul med rågummi, og ikke luft.

- Det er ikke få ganger at hjulene på rullestolene har blitt flate etter endt tur, ler han.

Bjørn har jobbet som portør i sykehuset i 45 år og har sett at både rullestolene og bruken av dem har endret seg.

- Før hadde vi bare rullestoler med store hjul som pasientene kunne trille selv ved hjelp av egen muskelkraft. Nå har de små hjul og trenger å trilles, sier han og tilføyer:

- Det som er gjengs i dag, er at pasientene er større og at vi trenger større stoler. I tillegg sliter det mer på stolene.

Alle rullestolene har et eget nummer, slik at sykehusets tekniker kan ta de ut og reparere dem ved behov.

- Det forsvinner stadig deler til stolene. Armlenene blir tatt vekk for å få bedre plass, men hvorfor fotstøttene forsvinner, det skjønner vi ikke. Vi finner dem igjen i kriker og kroker, sier Bjørn.

Rullestolmysterier

I tillegg til at deler forsvinner fra rullestolene, forsvinner også hele stoler.

- Stolene blir lånt opp og inn på badene på pasientrommene, der de blir gjemt under personlige eiendeler og klær slik at vi ikke finner dem igjen, sier Fred-Asle.

Pasienter som skal videre fra sykehuset og til sykehjem eller flyplassen, tar gjerne med seg stolen. Portørene har flere ganger vært på flyplassen og på sykehjemmene og hentet rullestoler tilbake.

- Ved ett tilfelle fikk vi nyss om at fire av sykehusets rullestoler sto utenfor en privatbolig. Det viste seg at noen hadde lånt dem fordi de skulle ha feriegjester, sier Fred-Asle oppgitt.

Også unger som skal leke og russ som skal gå i russetog har «lånt» stoler fra sykehuset.

- Rullestolene forsvinner fra våre lokasjoner, og det er ikke alltid de kommer til rette igjen. Dette er utstyr som koster en del å erstatte, legger Roy til.