Den siste klemmen

Det forteller Aurora Humstad (19). 

Hun er fra Sandnes i Vesterålen og valgte helse- og oppvekstfag på videregående skole. I dag jobber Aurora som lærling som helsefagarbeider ved Nordlandssykehuset Vesterålen og er snart ferdig med sin lærlingetid. Til sommeren tar hun fagbrevet. 

Da hun skulle velge lærlingeplass, falt valget på Nordlandssykehuset i hjemkommunen.

- Jeg hadde allerede vært her fire uker i praksis, og det falt i smak. Dagene var så varierte, og ingen dag var lik.

Aurora jobber i Medisinsk klinikk og jobber hovedsakelig med hjertesyke, kreftsyke, akutt/slag- og mage/tarm-pasienter. 

- Det vanskeligste er å jobbe med kreft- og hjertesyke. Det er tungt å se at det ofte ikke er så mye man kan gjøre. Det skaper en del tanker. 

Hun sier at jobben ved Nordlandssykehuset gir henne mye erfaring. 

- Jeg startet som litt usikker og sjenert, men etter å ha blitt kjent med rutinene og menneskene rundt meg, har jeg blitt tryggere. Kollegaene mine har sagt at hvis det skulle være noe, så må jeg si fra. Jeg har alltid fått en forklaring på hvorfor ting skal gjøres sånn eller slik, og dersom jeg har gjort noe feil har jeg alltid fått ei god og trygg forklaring på hva jeg kan gjøre bedre neste gang, og at jeg kan spørre om hjelp hvis det trengs. 

Aurora jobber mye nattevakter, noe som passer henne utmerket. 

- Jeg liker veldig godt gjengen jeg jobber med, det er en veldig artig gjeng, og jeg liker arbeidsoppgavene. Ingen netter er like. 

Det hun setter størst pris på er varierte arbeidsoppgaver. 

- Jeg gjør mye målinger, som blodtrykk, puls, oksygenmetning og temperaturer, men jeg serverer også mat til pasientene og hjelper dem med å spise hvis de trenger det. Jeg hjelper til ved stell, tilrettelegging i seng og ved belastningsøvelser. Om vi ikke har tilgjengelig portør, følger jeg pasienten til undersøkelser. Generelt hjelper jeg pasienten med det han eller hun trenger hjelp til. 

På spørsmål hvilke arbeidsoppgaver hun liker best, svarer Aurora: 

- Jeg liker spesielt godt overvåkning av hjerterytmen, telemetriovervåkning. Det er jeg veldig glad i, for da føler jeg meg trygg. Da kan vi gå inn og se at pasientene har det bra. Det er spennende.

- Jeg har hatt mange gode opplevelser i sykehuset som har gjort at jeg har tenkt dette var det rette valget. 

Hun trekker spesielt fram én hendelse som har satt ekstra preg på henne.

- I starten av lærlingetiden min møtte jeg en pasient som lå inne på sitt siste. Jeg var mye inne hos hen og passet på at hen hadde det bra. Det var viktig for meg å vise at hen hadde noen som brydde seg. 

- Hen visste hvor travle dagene våre var, men også at uansett hvor travel vi var, så kom vi likevel innom. Enkelte mennesker får man bedre kjemi med, og jeg var den for hen. Da hen kom til siste fase, ønsket hen å gi meg en klem. Man blir varm om hjertet når noen føler det slik.

Ved endt vakt, da Aurora ikke hadde flere pasienter igjen, ga hun pasienten en klem.

- Det har vært flere hendelser der pasienten har vist at de setter pris på oss, og det gjør godt.

På spørsmål om hun vil fortsette i Nordlandssykehuset etter endt lærlingetid, svarer hun: 

- Ja, det vil jeg. Jeg har jobbet flere andre steder, men aldri et sted med så godt arbeidsmiljø som her. 

Hun ser likevel ikke bort fra at hun vil videreutdanne seg på et senere tidspunkt. 

- Det kan hende det blir sykepleier, vernepleier eller at jeg vil jobbe med palliasjon, jeg er glad i å snakke med mennesker. Men nå skal jeg jobbe en stund som helsefagarbeider, så ser vi det an. Jeg har veldig gode kollegaer som gjør det trygt å være her jeg er nå.