Helsenorge

Takker blodgiverne

Mandag 14. juni er det verdens blodgiverdag. Nå vil bioingeniørene ved Nordlandssykehuset takke alle som har gitt blod før og under pandemien. 

Blodbanken

Bioingeniørene Gunn Helgesen og Anita Ellevold Olsen ved Nordlandssykehuset Bodø forteller at blod trengs av pasienter i alle aldersgrupper.

En svak during høres i rommet mens junisola skinner gjennom markisene i de store vinduene. En blodgiver har satt seg godt til rette i den grå lenestolen med et glass saft og noen biter sjokolade. Ledningen i armen fylles med rød væske som går inn i maskinen ved siden av henne. 

- Separatoren skiller blodet slik at vi sitter igjen med blodplatene. Overskuddet av de røde blodcellene går tilbake i kroppen igjen, forklarer bioingeniør Anita Ellevold Olsen.

Redder liv

Nordlandssykehuset har om lag 2.000 aktive givere. Det vil si at de har gitt blod en eller flere ganger det siste året. I løpet av 2020 ble det tappet 4.020 fullblodstappinger, eller vanlig blodgiving. 



Bioingeniørene Anita Ellevold Olsen og Gunn Helgesen forteller at blod trengs av pasienter i alle aldersgrupper. 

- Alt fra premature nyfødte, fødende mødre og eldre. Pasienter som har vært i ulykker, operasjoner, eller kreftpasienter kan trenge blod. Blod kan ikke lages kunstig. Eneste måten vi får tak i blod på, er fra blodgivere, sier Anita.

De har ikke merket endringer etter koronapandemien kom. 

- Koronapasienter trenger ikke blod, men det er heller ikke nedgang i antall pasienter som trenger blod. Pasientene er fortsatt like syke. Vi har tapperekord på blodplater, som blant annet brukes på kreftpasienter. Det har det gått utrolig mye mer av det siste året, også før pandemien, sier hun.

Blodbanken

Lokalene til Blodbanken er lyse og trivelige. Etter blodgiving, får giverne sitte og slappe av med et glass saft og sjokolade. De som ønsker kan gjerne slå av en prat med de som er på jobb.

Det finnes fire ulike blodtyper: A, B, AB og 0. Det skilles også mellom Rhesus minus og Rhesus pluss, der man kan være A- eller A+, B- eller B+ og så videre.

- Vi har dessverre få givere på 0 minus. Alle kan motta 0 minus. Den gis som kriseblod i de tilfellene man ikke rekker å finne ut hvilken type pasienten skal ha. 

Fra blodet får vi følgende blodprodukter:

  • Røde blodlegemer
Produktet brukes når pasienten har blodmangel og brukes til alle typer pasienter med anemi/blodmangel. Dette kan komme akutt på grunn av blødning eller som ledd i alvorlig sykdom, for eksempel kreft. 

  • Blodplater
Blodplatene er nødvendige for en normal koagulasjonsprosess og gis hovedsakelig til pasienter som behandles med cellegift og til pasienter som har fått transplantert benmarg. Overføring av blodplater kan også være nødvendig ved større blodtap og blødningsfare ved andre spesielle forhold.

  • ​Plasma
Inneholder viktige proteiner som albumin, globuliner og koagulasjonsfaktorer. Cirka en gang i måneden samles det opp plasma fra hele landet og sendes i frysebil til Østerrike der det blir fremstilt plasmabaserte legemidler som blodbanken kan kjøpe tilbake.

I Nordlandssykehuset er det blodbank både i Bodø, Lofoten og Vesterålen, og alle har en minimumsbeholdning av hver blodtype. Sykehusene i Lofoten og Vesterålen får blodplater fra Bodø ved behov. Helseforetakene kan også hjelpe hverandre ved behov. 

Blodplater

Blodplater er nødvendig for en normal koaguleringsprosess og gis hovedsaklig til pasienter som behandles med cellegift og til pasienter som har fått transplantert benmarg.

Takker blodgiverne

Hver dag er det om lag 20 blodgivere som gir blod ved Nordlandssykehuset Bodø.

- Hver gang tappes det 450 ml blod som deles opp i tre. Potensielt er det tre pasienter som kan nyte godt av blodet som blir gitt, forteller Gunn.

Selve blodtappingen tar fem minutter, men giveren må sitte 15 minutter å slappe av etterpå, samt få i seg rikelig med væske. 

- Jeg håper og tror de setter pris på stunden hos oss i Blodbanken. Vi ønsker å gi dem en god opplevelse, slik at de får lyst til å komme tilbake. Vi er veldig takknemlige for at de vil gi, legger Anita til.

Som blodgiver kan man gi blod opptil fire ganger i året, mens blodplater kan man gi en gang i måneden. 

De som har gitt blod veldig mange ganger er merkegivere. Har man gitt blod 40 ganger, får man sølvmerke, 80 ganger får man gull, og 120 ganger diamant, forteller Gunn.

Annet hvert år pleier Blodbanken å ha en formell markering for merkegiverne, med servering av kaffe og kaker. På grunn av korona har dette blitt utsatt både i fjor og i år.  
Derfor ønsker Blodbanken i Nordlandssykehuset nå å rette en ekstra stor takk til alle blodgiverne, både ferske og erfarne.

- Blodgiverne går fra jobb og gir av seg selv til samfunnet. Vi får ikke takket dem nok, sier de.

Bioingeniørene påpeker at det er høyst frivillig å gi blod. 
- Det er lov å trekke seg når som helst. Man skal ha overskudd, og du kan melde deg inaktiv. 

Trygt å motta

Blodbanken i Bodø har 16 ansatte, inklusive helsesekretærer, assistenter og bioingeniører.

- Her er det folk til alle døgnets tider for å administrere forespørslene som kommer inn. 

Blodplatene har en holdbarhet på sju dager før de må brukes, mens de røde blodcellene har en holdbarhet på 35 dager i kjøleskap. 

Blodbanken

- Vi prøver å tappe akkurat så mye som vi trenger og styrer tappingen etter forbruk. Vi har stor respekt for giverne og skal ikke kaste blod, sier Anita.

Alle blodgiverne går gjennom en screening for å sjekke at de er egnet som blodgivere. Alt blodet etterarbeides og testes for blant annet HIV og hepatitt A, B og C. 

- Det er viktig å påpeke at dette ikke er en helsesjekk, men vi gjør dette fordi blodet skal være trygt for den som mottar det i den andre enden. 

De takker nok en gang til alle gamle og nye blodgivere. 


Blodgiving