Uten vann stopper sykehuset

Hva skjer dersom sykehuset får brudd i en vannledning, vannet fryser eller blir forurenset? Slik er Nordlandssykehuset sikret mot en vannkatastrofe. 

Bjørnar Liland og Tom Uteng

Fagingeniør Bjørnar Liland og seksjonsleder Tom Uteng i Senter for drift og eiendom.

- Dette er litt av hjertet i sykehuset, sier seksjonsleder Tom Uteng i Senter for drift- og eiendom og går inn i maskinrommet i kjelleren. 

Rommet betjener trykkluftsentral, kjøleanlegg, sprinkleranlegg og vannforsyning i Nordlandssykehuset Bodø.

De store varmtvannstankene står på rekke og rad, og trykkøkningspumpene står og jobber kontinuerlig for at vanntilførselen i sykehuset skal være sikret. 

- Vann er veldig viktig. Hvis det stopper opp går det ut over det meste. Det vil få konsekvenser for sterilsentralen som desinfiserer alt av utstyr, dialyseavdelingen, brannslanger og sprinkleranlegg, produksjon på kjøkkenet, laboratoriet og analysemaskinene. Det vil gå ut over toaletter, dusj og drikkevann, for å nevne noe, sier fagingeniør Bjørnar Liland.

Maskinrom

Bjørnar Liland viser anlegget for varmtvannproduksjon. I kjelleren står det ti slike tanker.

Vann er ikke bare vann. I laboratoriet brukes autoklaver for å rengjøre medisinsk utstyr. Disse autoklavene bruker RO-vann i prosessen.  RO-vann er vanlig vann som har gått gjennom en eget finmasket membran, noe som gjør RO-vannet superrent. RO-vannet brukes også til andre ting og prosesser i laboratoriearbeidet, der en har behov for veldig rent vann.

I tillegg benyttes vann til backup-kjøling (reservekjøling) av blant annet dataparken, kjøle- og fryserom, samt MR- og CT-maskiner dersom man får havari av eget kjølesystem. 

- Trykkøkningspumpene i kjelleren sørger for at vannet kommer opp til de øverste etasjene i A, B og K -fløy, sier Uteng.  

Begrenser konsekvensene

Vannrørene i det grå betongtaket snirkler seg inn i vegger og gulv. Her er analyselaboratoriet Labora på besøk to ganger i året for å analysere og sikre at vannkvaliteten er bra.

- Vi har teknisk vakt fysisk på plass 24/7. Dersom det er feil med sentralanlegget, går alarmen, forteller de. 

Nordlandssykehuset Bodø får vann fra Bodø kommune. Nordlandssykehuset Bodø sentrum har tre hovedvanninntak. Disse vanninntakene er knyttet sammen i teknisk sentral, slik at sykehuset er sikret vannforsyning ved brudd eller svikt i et av inntakene.

Maskinrom

I dette hjørnet er ett av Nordlandssykehusets tre hovedvanninntak.

I 2019 og 2020 ble det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for Nordlandssykehuset Bodø. Denne inkluderer vannforsyningen til sykehuset.  

Dersom det er et brudd i vannforsyningen fra Bodø kommune på ett av vanninntakene, vil vannforsyning til kritisk anlegg være ivaretatt.

Bortfall av vann kan forekomme uansett hvor gode tiltak som er implementert, men tiltakene vil imidlertid bidra til å redusere sannsynligheten for at hendelser oppstår, samt begrenset konsekvensene hvis noe skulle skje.  

Forurenset vann

Sykehuset har systemer for å desinfisere vannet og unngå forurensing. Dette kalles sølv/kobber-ionisering. Sølv/kobber-ionisering er en av de mest effektive metodene for å bekjempe blant annet legionella-bakterier. 

- Ionene har en desinfiserende effekt, der bakterier dør i kontakt med disse. Dette systemet finnes i Nordlandssykehuset Bodø sentrum, Mellomåsen i Rønvik, Lofoten og Vesterålen, forteller Liland.

Maskinrom

Den blå dunken er sølv/kobber-ioniseringsanlegget som forhindrer legionellabakterier inn i sykehuset. 

Beredskapstank

Dersom vannforsyningen til hele Nordlandssykehuset Bodø av en eller annen grunn skulle svikte, har man en beredskapstank på 2. kubikk. Dette vannet kan kun brukes til å skylle ned i toalettene. 

De forteller om da det var brudd i en vannledning for noen år siden og Nordlandssykehuset mistet vannforsyninga si. 

Da måtte vi rundt i byen og hamstre drikkevann på flaske, smiler de. 

Etter hendelsen, økte de mengden med sølv-/kobberioner en periode, som et tiltak for å redusere risikoen for at forurenset vann kommer inn i sykehuset.

- Det jobbes også med å utrede muligheten for en beredskapstank lokalt, som har nok vann til ett døgn. Man ser også på muligheten til å borre etter eget vann, slik at sykehuset får grunnvann og rent drikkevann direkte inn i sykehuset, sier Liland.

- I planene ligger det også installering av partikkel og UV filter for å sikre god vannkvalitet ved evt leveranse av forurenset vann fra Bodø kommune, sier Liland​.​​

Ikke bekymret

Vinteren 2020 hadde flere kommuner i Salten problemer med vanntilførselen og fryst vann på grunn av lange perioder med kulde. 

- Dette er ikke en problemstilling vi trenger å være bekymret for i Nordlandssykehuset, verken i Bodø, Lofoten eller Vesterålen. Dette fordi hovedrørledningene har store dimensjoner og høyt vannforbruk, og at rørene ligger godt nedgravd og beskyttet mot frost, sier Liland. 

Maskinrom

I dette kjellerrommet er Nordlandssykehusets sentral for vanninntak og distribusjon. De grønne pumpene midt i bildet er trykkøkningspumper, som sørger for at vannet kommer seg til de øverste etasjene i sykehuset.

Forberedt på ekstremsituasjoner

I ROS-analysen beskrives tiltak for å forebygge nye hendelser. De har også snakket om ytterligere tiltak som kan være aktuelle på sikt, for å opprettholde drift ved en eventuell ekstremsituasjon. 

- I ytterste konsekvens kan vi rammes av krigstilstand eller terror. Sykehuset har en vital funksjon vi må opprettholde.

Uteng og Liland sier Nordlandssykehuset har et godt vann, og at Bodø kommune har gode rutiner for vannet de sender fra seg. 

- Vi ønsker å være i forkant dersom noe skulle skje. Sykehuset er sårbart, men vi har beredskapsplaner på ekstremsituasjoner for å skulle opprettholde drift, forsikrer Uteng og Liland.​