Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ordforklaringer

Her finner du definisjon på begreper vi bruker på nettsidene og noen ord og forkortelser som blir mye brukt i saker som handler om spesialisthelsetjenesten.

Basalforskning, eller grunnforskning, er eksperimentell eller teoretisk virksomhet der formålet er å føre til ny innsikt (teoretisk kunnskap) om grunnleggende mekanismer, men uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst eller kan anvendes til noe.  

 
Basalforskning skiller seg fra anvendt forskning, som primært rettes mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Diagnose er navn på en sykdom (ekstern lenke - Store medisinske leksikon) eller lidelse.

Diagnoser kan vise til tilstander med samme årsak, til de kroppslige forandringene sykdommen medfører, eller være en beskrivelse av pasientens plager. Korrekt diagnose er en forutsetning for riktig behandling og for vurdering av sykdommens forløp og prognose (ekstern lenke - Store medisinske leksikon).

På sykehus brukes koder for diagnoser ut fra et kodesystem som kalles ICD-10. Dette er et internasjonalt statistisk klassifiseringssystem for sykdommer og relaterte helseproblemer. Kommunehelsetjenesten bruker et annet internasjonalt kodesystem (ICPC).

DRG er et system for å klassifisere ulike sykehusbehandlinger i grupper som er medisinsk og ressursmessig like. Klassifiseringen gjøres ut fra informasjon om pasientenes sykehusopphold, blant annet om diagnoser og prosedyrer.

Det finnes cirka 900 DRG-er. DRG blir blant annet brukt til å beregne gjennomsnittlig kostnad per sykehusopphold og til å sammenlikne aktivitet mellom sykehus.

Ett DRG-poeng angir gjennomsnittsprisen for et pasientopphold. Ulike DRG-gruppers kostnadsvekt, eller DRG-vekt, uttrykker ressursforbruket for gruppen i forhold til gjennomsnittet for alle pasientgrupper. En enkel operasjon vil således ha en relativt lav DRG-vekt, i motsetning til en stor og ressurskrevende operasjon, som er høyt vektet. Refusjon for ett DRG-poeng er i 2019 fastsatt til 44.654 kroner.

Dette kalles også kostnadsvekt. DRG-vekten uttrykker ressursforbruket den ene pasientgruppen har i forhold til gjennomsnittet for alle pasientgrupper. En enkel operasjon vil således ha en relativt lav DRG-vekt, i motsetning til en stor og ressurskrevende operasjon som er høyt vektet.

Elektiv behandling er betegnelsen for planlagt helsehjelp, som for eksempel timeavtalt innleggelse på sykehus, dagbehandling eller vurdering i en poliklinikk.

En epikrise er et skriftlig sammendrag og avsluttende redegjørelse for årsak, utvikling og behandling av sykdom hos en pasient, utarbeidet etter undersøkelse og behandling. Epikrisen er en del av pasientens journal, og sendes til helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasientene forsvarlig oppfølging.

Gjelder alle sykehus og klinikker i et helseforetak.​

Helseforetak har ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen, inkludert alle offentlige sykehus. I Norge er det fire regionale helseforetak: Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Disse eier flere lokale helseforetak, som Akershus universitetssykehus, Sykehuset Østfold eller Finnmarkssykehuset.

Hvert helseforetak har eget styre og en administrerende direktør. Et helseforetak kan ikke gå konkurs, og har begrenset adgang til å ta opp lån. I tillegg har brukerne innvirkning på hvordan foretaket tilrettelegger sin virksomhet.

​Helsekompetanse er personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.​

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er en aktivitetsbasert finansieringsordning fra staten til de regionale helseforetakene, som har vært gyldig siden 1997. ISF-refusjonen utgjør om lag 50 prosent av finansieringen, resten finansieres gjennom basisbevilgningen. Ordningen baseres på DRG-systemet.

​Overføring av oppgaver fra en yrkesgruppe til en annen, også kalt oppgavedeling. Eksempel: når en helsefagarbeidere tar over en del av oppgavene til sykepleiere, mens sykepleiere tar over oppgaver til spesialsykepleiere, der det ikke behøves spesialkompetanse og er forsvarlig. En spesialsykepleier er for eksempel en intensivsykepleier eller jordmor.

Journalen inneholder historikk fra pasientenes opphold i sykehuset med beskrivelser av sykdomsforløp, behandling, diagnoser, prosedyrer og prøvesvar. Pasienten har innsynsrett i sin egen journal.

Klinisk, betegner opprinnelig det som foregår ved sykesengen, men brukes i dag mest om det som har å gjøre med pasientbehandling og praktisk medisin.

Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene er akseptable.

Målet med kliniske studier er å få økt kunnskap om sykdommer som kan ramme oss, hvilke typer behandling som kan gis, og hvilken behandling som er den beste.

Les mer om kliniske studier

Et senter som har spesifikke funksjoner og kompetanse når det gjelder forskning og undervisning innenfor et bestemt fagområde eller tema, og som skal kunne overføres til andre deler av virksomheten. Det finnes regionale og nasjonale kompetansesenter.

Legende, kurerende behandling. 

En pasient som overnatter i sykehuset har et liggedøgn ved sykehuset. Hver overnatting gir et nytt liggedøgn. Det beregnes ikke liggetid for dagpasienter.

Palliativ behandling er lindrende behandling som retter seg mot sykdommens symptom, uten å påvirke sykdomsforløpet. Det dreier seg som regel om symptomlindrende behandling i livets sluttfase for pasienter med sykdom som ikke kan kureres. Palliativ behandling retter seg særlig mot plagsomme symptomer som smerte, kvalme, brekninger og søvnforstyrrelser.

Poliklinikk er en avdeling for spesialisert undersøkelse og behandling av pasienter som ikke er innlagt på sykehuset, ofte etter henvisning fra allmennlege. 

Poliklinisk 

Poliklinisk brukes om behandling i spesialisthelsetjenesten uten at pasienten legges inn på sykehuset.

Poliklinisk konsultasjon

Avtalt undersøkelse eller behandling på en poliklinikk, uten innleggelse.

Primærhelsetjenesten betegner helsetjenesten utenfor institusjonene (ekstern lenke - Store medisinske leksikon), gjerne med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, allmennlegetjeneste og fastlegeordningen (ekstern lenke - Store medisinske leksikon), samt sykepleietjenester utenfor sykehus.

Primærhelsetjenesten blir også omtalt som førstelinjetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten er den delen av Norges helsevesen som har ansvar for somatiske og psykiatriske sykehus og for ambulansetjenesten. Ofte siktes det til de fire regionale helseforetakene og de lokale helseforetakene (sykehusene) som hører inn under disse.

Spesialisthelsetjenesten omfatter også behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, private legespesialister, institusjoner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og laboratorie- og røntgenvirksomhet. 

Spesialisthelsetjenesten blir også omtalt som andrelinjetjenesten.

Somatikk er den delen av medisinen som omhandler behandling av fysiske sykdommer, og skilles fra psykiatri som dekker behandling av psykiske sykdommer. 

Innleggelse, dagbehandling eller en poliklinisk konsultasjon regnes som sykehusopphold.

Ventetid for behandling

Tiden​​ det tar fra utredningen er ferdig til pasienten får påbegynt eller fullført behandlingen. 

Ventetid for innleggelse

Tiden det tar fra utredningen er ferdig til pasienten blir innlagt på sykehus for å få utført behandlingen

Ventetid for utredning

Tiden det tar fra behandlingsstedet mottar en henvisning til pasienten kan komme til utredning. 

Øyeblikkelig hjelp, eller akutt hjelp, er helsehjelp som er påtrengende nødvendig på grunn av fare for liv eller fare for alvorlig forverring av helsetilstand. På sykehus brukes ofte forkortelsene Ø-hjelp eller ØH.​

Sist oppdatert 04.04.2023