Behandling

Rehabilitering - hjerneslag, Vesterålen

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
- Hvilken effekt hadde tiltakene?
- Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
- Dersom ja, hvilke tilbud?
Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

Før

Váldde fárrui

Individuála plána dahje individuála oahpahanplána jus dus lea.
Ođastuvvon medisiidnalisttu (dálkkaslisttu).
Hárjehallan- ja vejolaččat vuojadanbiktasiid (jus buohcciviesus lea basseaŋga)

Fertet buori áiggis muitalit jus dárbbašat earenomáš borramuša dahje dulkka, unnimus vahkku ovdal sisačáliheami.

Under

Veajuiduhttinorrumis lea dárbbašlaš vuoruhit muhtun dikšundoaimmaid ovdalii earáid. Dan dihte ferte dikšun hábmejuvvot dakkár vuođuin mas lea lagas gulahallan gaskal du ja du oapmahaččaid ja doaresfágalaš joavkku. Go leat mearkkašahtti kognitiiva vigit, de sáhttá dat mielddisbuktit stuora hástalusaid.

Veajuiduhttindoaibma váldá vuhtii

persovnnalaš beliid (luonddu, beroštumiid, nákcengálggaid, agi, bargodili jna.)
dávdamearkagova (bohtosa, dávdamearkkaid, rievdadusaid maŋŋel áigeguovdilis vigi)
áigeaspeavtta (dás oaivvilduvvo man guhká pasieanta lea veajuiduhttimis) mas rievdadusat sáhttet dáhpáhuvvat jođánit, erenoamážit álggus.

Vai dus šaddá buorre veajuiduhttin, de lea dehálaš ahte mihtut heivejit dutnje. Midjiide lea dehálaš ahte don ieš leat guovddážis bidjamis iežat veajuiduhttinmihtuid. Jus dutnje lea váttis bidjat mihtuid dahje muitalit iežat mihttoáigumušaid, de sáhttit mii veahkehit du dán barggus. Dasa lassin mii veahkehit du konkretiseret mihtuid. Jus háliidat, de mii váldet vuhtii maid oapmahaččaid. Mihtuid mii ráđđádallat duinna olles áiggi go orut doppe. Doaktáris ja buohccedivššáris lea váldoovddasvástádus dasa ahte don leat mielde mihttobidjanbarggus. Mihtut definerejuvvojit ja čállojuvvojit mihttočoahkkimiin.

Etter

Viidáset čuovvoleapmi láhččojuvvo ovttas čuovvuleaddji ásahusain. Maŋŋel go orrun loahpahuvvo, de oaččut don ja áigeguovdilis ovttasbargooasálaččat sáddejuvvot medisiinnalaš epikriissa ja doaresfágalaš raportta mas veajuiduhttinorrun ja du dilálašvuohta lea čilgejuvvon.

Vuoiŋŋaščaskkástaga veajuiduhttin lea guhkes proseassa mii bistá oalle ollu maŋŋelii go čálihuvvot olggos buohcciviesus. Eanas pasieanttat čálihuvvojit olggos nu ahte sis leat ruovttus iešguđet muttos veahke- ja doarjjadoaimmat.

Dárbbu mielde rávve maid doaresfágalašjoavku viidáset čielggademiide/čujuhemiide, viidáset dikšun- dahje veajuiduhttindoaimmaide.