Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Edle dråper

Torsdag 1. juni er verdens melkedag. I 2022 fikk 80 prosent av alle pasienter ved Nyfødt intensiv morsmelk fra melkebanken i Nordlandssykehuset.

Ida Kristin Dølmo, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 01.06.2023
Sist oppdatert 15.06.2023
Damer kledd i blått

I Nordlandssykehuset er det barnepleier Tove Franzen (til venstre) som har ansvaret for melkebanken. Her sammen med spesialsykepleier Hege Falch. Foto: Ida Kristin Dølmo/Nordlandssykehuset

- Vi har hatt greit med melk hele tiden. Det er bare periodevis vi har hatt lite, men det er unntaksvis, sier barnepleier Tove Frantzen ved Nordlandssykehuset Bodø idet hun går inn på melkerommet på Nyfødt intensiv.

Nyfødt intensiv ved Nordlandssykehuset tar imot syke, nyfødte barn helt ned til uke 26. I 2022 var det innlagt 212 innleggelser her. Frantzen anslår at 80 prosent av disse pasientene fikk mer eller mindre morsmelk fra donormødre i fjor.

- Det kan være pasienter som er alvorlig syke, har lavt blodsukker, eller at mor ikke har kommet i gang med ammingen enda fordi hun er dårlig etter fødsel, forteller hun.​

Mange ønsker å gi

Ideelt sett bør melkebanken ha fem til ti liter morsmelk i melkebanken til enhver tid. I fjor ble det donert 140 liter melk til melkebanken. 

- Fram mot sommeren er vi glade for at fryseren er fylt opp. Vi vet av erfaring at mange givere avslutter ammingen i ferien. Mange tror at man må pumpe mange liter for å være melkedonor, men vi er glade for alt vi får. En nyfødt, prematur baby har ikke stor magesekk, det er snakk om bare noen dråper av gangen. 

I dag har Nordlandssykehuset seks givere. Morsmelkgivere kan donere melk til sykehuset i Bodø eller Vesterålen. 

- I Vesterålen pumper man hjemme og leverer på sykehuset. Melken blir deretter pakket og sendt sammen med lege til Bodø. Barn som blir født i Lofoten og trenger ekstra morsmelk, får morsmelkerstatning. 

Hun forteller at det er stor giverglede blant nybakte mødre.

- Det er flere unge mødre som ønsker å gi, men det er ikke alle som har mulighet fordi de ikke har nok melk, sier Frantzen.

Strenge krav

Å være morsmelkgiver er like strengt som å være blodgiver. Det blir tatt tester av både giveren og melken som doneres. 

Ifølge Frantzen er morsmelk bedre enn morsmelkerstatning for de aller minste, spesielt hvis barnet blir født prematurt. 

- Spedbarn fordøyer givermelk mye bedre. Mange trenger ekstra morsmelk bare noen få dager, til mor har fått i gang melkeproduksjonen, mens andre trenger mer. Hvis vi har lite melk i melkebanken, må vi ta ei vurdering om det kun er de aller miste og sykeste som får.​​

Trenger flere givere

Før kunne man donere morsmelk til barnet er seks måneder, nå er det opp til 12 måneder. 

- Ny forskning viser at denne melken er vel så bra som «ny» melk. Den har litt mindre fett, men mer proteiner.

Nordlandssykehuset trenger hele tiden nye givere.

- Det betyr veldig mye fordi mange mødre er opplyste og klar over at vi har en morsmelk-bank. De aller fleste takker ja dersom barnet trenger det, det er få som takker nei. Vi oppfordrer derfor de som har lyst og mulighet til å melde seg som donor. Vi er glade for det vi får, avslutter hun.