Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ingrid (27) jobber med de døde: - Vi har stort fokus på etikk

Tilfeldigheter gjorde at bioingeniør Ingrid Karlsen (27) valgte å bli obduksjonstekniker. Nå analyserer hun vevsprøver og hjelper pårørende med å finne ut hvorfor deres kjære døde. - Jeg hadde aldri sett et dødt menneske før jeg kom hit, sier hun.

Ida Kristin Dølmo, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 18.07.2023

Dame i hvitt

Bioingeniør Ingrid Karlsen (27) valgte å bli obduksjonstekniker og fikk fast jobb i Nordlandssykehuset rett etter studiene. Foto: Ida Kristin Dølmo/Nordlandssykehuset

I de store, lyse lokalene durer maskinene svakt i bakgrunnen mens bioingeniørene og helsefagarbeiderne jobber rolig og konsentrert ved hver sin arbeidsstasjon. Patologienheten ved Nordlandssykehuset ligger i fjerde etasje, og de store vinduene slipper inn mengder med sollys denne sommerdagen.

Ingrid Karlsen sitter ved en liten maskin som snitter en vevsprøve fra en pasient. Ut fra maskinen kommer det tynne, hvite flak som hun legger i et vannbad, før det blir lagt på objektglass.

- ​Nå må snittene farges, før de er klare for analysering av lege, sier hun og forklarer:

Ingrid ved maskin

Ingrid Karlsen sitter og snitter vevsprøver som skal farges før de blir vurdert av lege. Foto: Frida Bringslimark/Nordlandssykehuset

- Snittene blir farget med HE-farging i en maskin for å skille de ulike cellene fra hverandre. Dette er rutinefarging som alle snitt går igjennom, før det eventuelt blir brukt andre fargemetoder for mer nøyaktig diagnostisering.

Fikk fast jobb

Patologiavdelingen i Diagnostisk klinikk i Nordlandssykehuset undersøker celler og vev fra pasienter for å fastslå diagnoser, alt fra sopp og betennelser til alvorlig sykdom og kreft. Avdelingen utfører også obduksjoner for å oppklare årsak til dødsfall, enten de skyldes sykdom eller unaturlige forhold. 

- Jeg ville bli bioingeniør etter et besøk på laboratoriet sammen med biologiklassen på videregående. Vi fikk omvisning på laben og lærte hva jobben til bioingeniørene innebærer. Jeg syntes det så og hørtes spennende ut, med mange ulike muligheter, forteller hun. 

Vannbad

Prøvene legges i et vannbad for å strekke ut vevet før de blir lagt på objektglass. Foto: Frida Bringslimark/Nordlandssykehuset

Ingrid fikk deretter sommerjobb som assistent i prøvemottaket før hun begynte å studere bioingeniør ved NTNU i Ålesund. Bacheloroppgaven hun skrev handlet om Patologiavdelingen i Nordlandssykehuset.

- Da jeg hadde sommerjobb i prøvemottaket fikk jeg høre at bioingeniører også utfører obduksjoner. Nysgjerrigheten tok meg, og jeg løp for å spørre om jeg fikk være med. Jeg synes det var en interessant jobb og bestemte meg for å bli obduksjonstekniker.

Da hun hadde levert bacheloroppgaven i 2019, gikk Ingrid rett ut i fast jobb som bioingeniør og obduksjonstekniker i Nordlandssykehuset. I dag er hun fagansvarlig for histologi. 

- Histologi er å ta imot og undersøke vevsprøver fra alt fra store organer til bittesmå føflekker. Vi prosesserer vevet i mange ulike steg, slik at vi til slutt kan ta et snitt og farge. Etterpå kan legen se alle cellene i prøven for å finne ut om pasienten for eksempel har kreft, sopp eller en betennelse.

Glass med prøve


I 2022 analyserte Nordlandssykehuset Bodø 21 491 prøver innenfor histologi.

- Det er spennende å kunne se ulike typer vevsmateriale. Det er tilfredsstillende å få en prøve fra en pasient der det er mistanke om noe, og så klarer vi på labben å jobbe i team for å få ferdig prøven så raskt som mulig slik at vi får pasienten i behandling. Vi får ofte tilbakemeldinger om at vi har gjort en god jobb og at pasienten nå får behandling. 

Frysesnitt

Patologene utfører også hurtiganalyse av biopsier av svulster under lungeoperasjoner.

Operasjonssalen kommer da ned med en prøve fra pasienten som fortsatt ligger på operasjonsbordet. I stedet for den lange prosessen for å få vevet klart, fryser vi det ned og tar et frysesnitt.

Et frysesnitt gir mulighet for en foreløpig diagnose under operasjonen, og der svaret kan ha betydning for det videre kirurgiske inngrepet. 

- Etterpå tines prøven opp igjen, slik at den får gå gjennom hele prosessen, forklarer hun.

Stort fokus på etikk

Ifølge Ingrid tror de aller fleste at patologi kun handler om døde kropper. 

- Å undersøke vevsprøver er hovedjobben innen patologi. Obduksjon, det å stelle en død kropp og nedlegging i kiste er bare en liten det av det.

Rom med benk


I Nordlandssykehuset er det tre bioingeniører som også er obduksjonsteknikere, men jobben gjør de aldri alene. Det skjer alltid sammen med en lege i spesialisering, eller en patolog. 

Nordlandssykehuset utfører både medisinske og rettslige obduksjoner. Medisinske obduksjoner gjennomføres når det er behov for å vite dødsårsaken til en pasient, og fastlegen eller behandlende lege rekvirerer pasienten til obduksjon. 

Rettslige obduksjoner gjennomføres når politiet trenger svar på hvorfor noen har dødd. Det kan være i forbindelse med ulykker, selvmord, hvis noen blir funnet hjemme eller kategoriseres som mistenkelige dødsfall. Nordlandssykehuset utfører obduksjoner av mennesker fra hele Nordland, også Helgeland. I 2022 gjennomførte sykehuset 67 rettslige obduksjoner, mens vi så langt i 2023 har gjennomført 52. 

Ansatt i grønne klær

Under obduksjonen har obduksjonsteknikerne og patologene på seg fullt utstyr. På munnbindet har de tigerbalmsam for å beskyttes mot eventuell lukt. Foto: Frida Bringslimark/Nordlandssykehuset

- Hyppigheten på obduksjoner går i bølger, men i år har vi ekstremt mange. Hvorfor det går i bølger vet vi ikke.

Noe av forklaringen bak de økte tallene, er at Nordlandssykehuset har overtatt obduksjoner fra Helgeland, men det kan ikke forklare den store økningen vi har hatt så langt i år. 

Uansett dødsårsak, går de gjennom samme prosedyre. De rettslige og medisinske obduksjonene utføres dog litt forskjellig. 

- Vi tar ut alle organene og får sett nøye på dem. De blir beskåret av en patolog som tar ut vevsprøver, før organene blir lagt tilbake der de skal være. Vi syr og vasker den døde kroppen. Vi har stort fokus på etikk og husker på at pårørende kanskje skal se den døde etterpå. Vi gjør alltid vårt beste for at de skal være fine å se på under syningen. Ved «vanlig» død, er det ingen ytre skader, og man vil ikke kunne se at pasienten er obdusert.​

Sakser og kniver

Ingrid gjør klart utstyret til obduksjonen. Foto: Frida Bringslimark/Nordlandssykehuset

Ser ut som om de sover

Ingrid husker ikke sin første obduksjon.

- Men jeg husker jeg var veldig nervøs. Jeg husker jeg var fascinert av at alt jeg sett i lærebøkene på skolen, nå skulle være rett foran meg, sier hun og legger til:  

- Jeg hadde aldri sett et dødt menneske før jeg kom hit. Noen obduksjoner og nedlegginger kan sitte lenger i kroppen og er ikke så lett å legge fra seg etter jobb, det kan for eksempel være etter trafikkulykker. Obduksjon av unge mennesker er ubehagelig selv om jeg ikke kjente hen. Jeg kjenner det ekstra i hodet og på kroppen når vi får unge mennesker, fostre eller babyer. 

Likevel er det noe som trigger henne til like jobben. 

- Det er veldig fint å få være med på obduksjon og nedlegging. Vi legger så mye tid i å forberede dem, vaske kroppene og håret med sjampo og balsam, føne håret og å kle på dem. De aller fleste som kommer til oss, ser ut som om de bare sover. 

Men det er ikke noe tvil om at lukten av en død kropp lukter spesielt.

- Noen ganger er lukten strammere enn andre, spesielt hvis kroppen har ligget lenge og startet sin naturlige forråtnelsesprosess. Vi har tigerbalsam på munnbindet for å unngå lukt, og hver gang er vi fullt påkledd i engangsklær. Alle dusjer etter hver obduksjon.

To mennesker

Ingrid gjør klart til obduksjon. NB: Bildet er arrangert, og mennesket på benken er en fiktiv pasient.

 På spørsmål hvilke reaksjoner hun har fått fra venner og familie da hun fortalte at hun ville bli obduksjonstekniker, svarer hun: 

- De var først og fremst veldig glade på mine vegne da jeg gikk rett ut i fast jobb, men de trodde det samme som mange andre: at patologi bare er døde mennesker. Da de etter hvert forsto mer om hva jeg faktisk jobber med hver dag, synes de det virker som en interessant og viktig jobb, sier hun og legger til:

- Men jeg er jo klar over at obduksjonsdelen av jobben min er veldig spesiell, så noen av vil helst ikke vite noe om dette, mens andre kan være veldig interesserte og synes det er tøft. Alle er veldig forståelsesfulle hvis det har vært en vanskelig dag på jobb.

Givende jobb

Over hele landet er det mangel på bioingeniører. Det har skapt utfordrende situasjoner for Nordlandssykehuset når fagpersonell uteblir.

- Det er en veldig givende jobb, som bioingeniør generelt og patologi i Nordlandssykehuset spesielt. Vi har tilgang på alt av det nyeste utstyret innen analyseverktøy, og vi har også egen NGS-plattform, forteller hun.

To damer som drikker kaffe

Bioingeniør Lady Pearl Suico Martinsen og Ingrid Karlsen trives på jobb. Her med en kaffekopp på pauserommet. Foto: Ida Kristin Dølmo/Nordlandssykehuset

Tidligere har pasientprøver blitt sendt til NGS-analysering på andre sykehus ved behov, men nå har Nordlandssykehuset en egen NGS-plattform som sikrer kortere svartid på analysene. Dette betyr at pasientene raskere kan komme i gang med målrettet og persontilpasset behandling. 

- Nordlandssykehuset er såpass stort at vi henger med på det som skjer i faget, samtidig som vi er lite nok til at bioingeniørene blir lært opp i det meste. Vi har også en rotering på arbeidsoppgavene og de forskjellige maskinene. Jeg føler at det vi gjør er verdt det når pasienten får riktig kreftbehandling til riktig tid.